Det er ikke bare oss som har det lett skjønner dere..

Det jeg mente med at vi som er syke burde ha mer penger er fordi vi er alvorlige syke, jeg er alvorlig syk. Jeg kan ikke jobbe, ikke enda, men jeg jobber med en MYE hardere jobb en alle andre å deTer med helsa mi! Hadde dere visst hva jeg slet med så tror jeg dere hadde skjønnt hva jeg mente.. men hvorfor skal ikke jeg kunne unne meg ting selvom jeg går på trygd? jeg sparer til det jeg har lyst på, jeg legger til side penger hver måned, til ting som sminke og klær, jeg kjøper KUN billige klær fra h&m eller ting som er på salg, jeg kjøper sjeldent klær, og når jeg kjøper sminke så har jeg det ihvertfall 4 måneder, kanskje et halvt år, og øyenskygger har jeg ihvertfall i 2 år, jeg bruker ikke så mye sminke, og jeg tar veldig lite på. Jeg har kjøpt dyre merker EN gang! EN gang i hele mitt liv, og bare fordi jeg hadde lyst på den clinique foundation, hvorfor er det feil liksom? hvorfor kan ikke jeg unne meg den? Som forresten mamma skal kjøpe til meg på flyplassen i stedet! Jeg har prøvd meg i jobb, jeg klarte ikke holde ut så lenge, jeg ble syk. Jeg har aldri vært utaknemmlig fordi jeg får penger, og jeg er flau, jeg skammer meg fordi jeg ikke kan jobbe. Det er flaut å møte folk jeg ikke har møtt på lenge, som spør hva jeg gjør om dagen.. jeg ender alltid opp med å si at jeg tar et friår.

Jeg brukte lang tid på å si at jeg går på trygd her på bloggen, og andre blogger, jeg bare VISSTE dere ville reagere sånn, jeg VISSTE dere ville se ned på meg, mobbe meg osv, jeg VISSTE det! Dere tror dere er så mye bedre vært enn meg, dere tror jeg misbruker nav, dere tror jeg ikke betaler skatt. ALLE betaler skatt.

Okay, jeg har vært syk siden jeg har vært 7 år, jeg har slitet meg med å prøve å gå på skole, jeg ble lagt inn, derfor kunne jeg ikke fullføre skolen, noe det kom masse følelser for.

jeg vil så gjerne jobbe, jeg vil så gjerne ha en utdannelse, jeg tenker på det hver dag, jeg føler meg mindre vært, jeg skammer meg fordi jeg er syk. Men dere ANER IKKE hva jeg har måtte gå igjennom. Dere vet IKKE hva jeg sliter med, og allikevell gjør dere narr av meg! Dere mobber meg og virker som dere hater meg. Jeg ønsker av alt i verden og være som dere, og klare å jobbe, og klare å gå på skole, jeg prøver å har prøvd, å det IRRITERER meg at jeg må vente, jeg tenker på det hver dag, jeg vil være en del av samfunnet, jeg vil være perfekt, jeg vil oppnå noe, jeg vil være som alle andre!

MEN SI MEG DETTE, HVORFOR KAN JEG IKKE UNNE MEG TING SELVOM JEG GÅR PÅ TRYGD?
SKAL JEG BARE BRUKE PENGER PÅ REGNINGER?
HVORFOR ER JEG MINDRE VÆRT ENN DEG FORDI JEG IKKE JOBBER?
HVORFOR HATER DU MEG OG MENER DU SLITER RÆVA AV DEG BARE FORDI JEG GÅR PÅ TRYGD OG DU MENER AT JEG ER LAT OG IKKE GJØR EN DRITT?

Gjør meg den tjenesten og svar på dette, det er ikke mitt valg at jeg ikke kan jobbe å gå på skole, det er ikke mitt valg at jeg ble syk.

TENK, TENK HVIS DETTE RAMMET DEG OGSÅ.. HVA HADDE DU GJORT DA?