Du kan ikke lenger handle alt det du har lyst på, du må være klar over at hvis du skal handle et par sko til 1000 lappen vil dette få konsekvenser for din egen økonomi.
Jeg har bodd alene i snart fire år nå, det tok lang tid før jeg kom i en egen rytme når det gjelder økonnomien og det å mestre å bo alene, jeg har gjort mine feil og lært av det, jeg visste at hvis jeg handlet for mye klær ville je måtte leve på nudler eller pasta, jeg kunne ikke lenger kjøpe det jeg ville,jeg måtte sette opp budsjett.
Jeg bodde nå alene, jeg kunne ikke ha folk rundt meg 24/7 lengre.
Jeg husker i begynnelsen hvor mamma ofte måtte overnatte hos meg, jeg var ikke vandt med å klare meg hele alene, men allikevell føltes det riktig.
Det kn være dager hvor jeg føler meg litt ensom, men det er egentlig litt godt også, det er først nå jeg har ordentlig oversikt over budsjett og økonomi.
Jeg kan ikke lengre handle klær ofte eller andre ting jeg har lyst på, nå sparer jeg og legger til sies et visst beløp hver måned som jeg kan bruke på det jeg kaller "annet", Hans Olav hr hjulpet meg så dettge beløpet overføres til kontoen min hver måned, egentlig hver uke.
Og jeg har oversikt over når regningene mine trekkes, og har et visst beløp som overføres til brukskontoen min (bankkortet) en gang i uken, det beløpet vet jeg skal brukes på mat og toalett saker, det er det jeg har og jeg kan ikke lengre overføre mer, for da blir alt kluss og jeg har ikke oversikt lengre.
Det tar en lang tid å lære, man må igjennom mage hindre når man velger å bo for seg selv, det er ikke lett og være selvstendig. Man må lære, men man klarer det, det er ikke lett. Men man klarer dere, alle klarer å stå på egne ben, man må bare ha viljen til det!