torsdag 19. mars 2009

Jeg beundrer de som klarer å ha et avstands forhold!


Jeg hadde aldri klart å vært borte fra Hans Olav en lang periode, men jeg beundrer de som klarer det! Jeg savner Hans Olav med en gang han har dratt, og vi ringer flere ganger daglig og han besøker meg omtrent hver dag, og den dagen hvor han evt ikke er på besøk savner jeg han noe grusomt, å da må jeg prate med han minst ti ganger. Vi ringer alltid før vi legger oss for å si natta, likevell om Hans Olav har vært hos meg flere timer den dagen.


Det er fler og fler som har avstands forhold, enten kjæresten er i militæret eller bor flere mil unna og de ikke kan se hverandre hver dag. De klarer likevell å ha et nydelig forhold, hva er hemmeligheten bak? Tror det er kjærlighet.


Jeg og Hans Olav er ment for hverandre, det vet vi siden vi har fått tegn fra Gud og man vet automatisk sånne ting når man vet at man har funnet den rette, vi hadde selvfølgelig klart å hatt et avstands forhold hvis vi hadde bodd langt unna hverandre, men bare tanken på det gjør meg trist, det å ikke kunne se Hans Olav flere ganger i løpet av en uke, nei det hadde vært skikkelig vanskelig. Så jeg vil påstå at jeg og Hans Olav er utrolig heldige som bor i samme by, ikke langt unna hverandre og er med hverandre omtrent hver dag.


1) har dere avstands forhold?

2) hva er hemmeligheten bak forholdet?


Ciao <3