Det var koselig med besøk av Hans Olav, nå sitter jeg og ser på tv og får besøk i morgen av ei venninne. Vi skal komme oss ut litt, er så fint vær nå. Blir ikke lenge til våren. Blir godt å få stått opp tidlig og få kjøpt meg vg til frokosten, en god start på dagen. Jeg elsker rutiner, og det å komme ut en tur, kjøpe vg, gå tur ect.. er utrolig digg. Vet ikke hvilken dag jeg og mamma skal trene denne uken, tenkte å ringe henne etterpå å spørre om hun er ledig i morgen. Jeg må ihvertfall får trent minst en gang denne uken her, jeg savner det skikkerlig. Og jeg merker at kondisen har blitt dårligere ettersom jeg ikke har holdt det ved like.
Jeg skal gå masse turer, tur hver dag nå fremover, er så koselig og gå tur ved mjøsa. Endene er der faktisk hele året. Og de er jammen meg ikke redd oss mennesker hehe.. jeg skal gjøre noen ærends i morgen. Gleder meg til å få sette opp det budsjettet nå snart, må få ordne det neste lønning. Det blir godt å få en orden på dette kaoset her, tør ikke skjekke bankkortet nå. Aner ikke hvor mye penger det er på det. hehe.. gleder meg også til å få spart mer penger, det skal jeg jammen meg bli flinkere til, og det blir lettere når jeg får ordnet det busjettet.
Det er anderledes når man bor alene, for det er liksom så mye å ta hensyn til, man må kjøpe mat og nødvendige ting fremfor klær og andre unødvendige ting. Jeg klager ikke på dårlig råd lenger, for jeg vet jeg er veldig heldig, etter jeg så på Tyra show før i dag, har jeg faktisk lyst å bo i en fattig landsby en ukes tid, se hvordan de lever å hjelpe de. Det er en ting jeg brenner skikkerlig for, jeg har lyst å jobbe for en organisasjon som hjelper barn og ungdom i nød, og selvfølgelig voksne. Egentlig alle folk, det folk kanskje ikke tenker på er at Norge også lider enkelte steder med fattigdom, vi hører ganske mye om hvordan det er ute i u-land, med disse hjelpe organisasjonene på reklamene, men det er faktisk ganske mye fattigdom i Norge også.
Men det er så mye jeg har lyst å jobbe med, men jeg har så lyst å hjelpe. Det er ikke mye jeg føler jeg får strekket til og det gjør meg veldig trist. Men jeg føler også Norge på en måte i nyhets verden har gitt opp det med det som skjer i u-land, fordi det egentlig ikke får gjort så mye med det.
jeg har ennå ikke fått skaffet meg fadderbarn desverre, jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg vil støtte, er så sinnsykt mye jeg vil. Jeg har lyst å gi til misjon og fattigdom, jeg har lyst å hjelpe skoler og vanskeligstillte ungdom, og jeg har lyst å hjelpe noen i Norge også. Jeg blir skikkerlig forvirret, for det er så mye jeg vil. Det er mye urettferdighet i verden, men man må på en måte starte et sted, starte i det små og heller bygge seg opp litt.
Sånn som jeg tenker også mye på fremtiden, men jeg er litt usikker på hva jeg vil jobbe med, jeg vet jeg vil ha en spalte, men jeg vil også gå på skole. Hva jeg skal studere vet jeg heller ikke..
Mye jeg funderer over når jeg tenker meg om hehe..
Ciao <3
