Da var det slutt på annoyme kommentarer, jeg regnet vell egentlig med at det ville komme noen person angrep mot min sykdom og meg som person! Jeg er ikke feig fordi jeg velger at anonyme ikke kan kommentere nå, men for at jeg rett og slett ikke orker mer person angrep rettet mot meg! Jeg velget og ikke slette kommentarene pga at mine faste trofaste lesere skal få se hvilken tragisk person denne personen er. Jeg vet at det er samme person nemlig, og at det er en person som leser pappa sin blogg. Så det er ikke umulig for meg og spore opp denne personen, siden både jeg og pappa har ip adressen, og jeg lett kan finne ut hvem denne personen er. Jeg har et sånt program bak bloggen, hvor jeg kan lese alle detaljer, noe dere kanskje ikke var klar over?
Jeg ventet på det nemlig, så stakk innom bloggen like før jeg la meg for å skjekke kommentarene, og der var det vettu og ventet på meg. Fikk en god latter når jeg leste det for denne personen kjenner meg ikke i det hele tatt! denne personen kjenner ikke min bakgrunn og hva jeg måtte igjennom.
Nei jeg vet jeg ikke kan male eller tegne, men det er noe jeg liker å drive med. Og som betyr mye for meg så jeg bryr meg egentlig ikke om det er fint eller ikke, for det er ikke det som betyr noe. Det er følelsen bak maleriet, og regnet vell med at dere ikke ville like det. Men det gjør apsolutt ingen ting, fordi dette maleriet betyr mye for meg. For det ligger en livsstorie bak og en følelse som bare jeg kan beskrive, og den holder jeg for meg selv.
Jeg har velget å ikke skrive så mye om sykdom på denne bloggen, noen vet hva jeg har gått igjennom, men det er bare vennenen mine, Hans Olav og foreldrene mine som leser bloggen min som vet. Og det har jeg ikke tenkt å fortelle noen av dere andre, men dere vet ikke hva jeg har måtte gått igjennom! I alle disse år, med sliting av sykdom. Jeg har litt av utdannelse for dere som selvfølgelig IKKE har lest noe av det jeg har skrevet om tidligere, jeg har tatt opp igjen fag etter at jeg måtte slutte på skolen pga alvorlig sykdom.
jeg har tenkt å ta opp igjen utdannelse etterhvert og har store planer forran meg. Jeg skal jobbe i en avis og har kontakter fra den avisen, men dette vil jeg ikke fortelle noe om ennå, for dette er noe jeg jobber med. Nå jobber jeg hardt for å holde sykdommen min ved like, og selvfølgelig har jeg både oppturer og nedturer, noe jeg egentlig regnet med. Men jeg jobber mye hardere enn alle andre som jobber en fulltids jobb, noe dere kanskje ikke er klar over siden dere ikke er syk! Jeg må kanskje regne med å aldri bli hundre prosent frisk, og jeg må ta mye mer hensyn til helsen enn alle andre, så for tiden kan jeg ikke jobbe i noe jobb, men det hindrer meg ikke til å begynne å jobbe igjen, jeg har lagt mange planer som jeg tenker på hver dag og drømmer om, om natten som jeg har tenkt og oppnå.
Nå vil jeg få meg litt søvn på øynene for i morgen venter en ny og spennende dag, og jeg har mye i vente som jeg skal fortelle om senere som jeg allerede har fotalt litt om.
Hvis dere vil kommentere må dere forresten ha en adresse. Altså enten en blogg eller en hjemmeside.
Ha en god natt, og p.s jeg dømmer ingen. Og jeg sier bare Gud velsigne dere som kommenterer stygt til meg. Dere vil en dag skjønne hvordan jeg har det. Så fram til da håper jeg dere forstår hva jeg har måtte gå igjennom og som jeg fortsatt jobber med.
Sov godt alle sammen :)