fredag 10. april 2009

Da jeg var i Filippinene

Tenkte jeg skulle fortelle litt om da jeg var i Filippinene.
Jeg reiste til Filippinene når jeg var 16 år. Jeg kommer aldri til å glemme den turen! Jeg reiste sammen med folkehøyskole klassen min. GM (Global Mission). Vi var en liten klasse, men veldig sammensveiset og gode venner. Har kontakt med flere den dag i dag. Enda vi hadde fem års jubileum for ikke så lenge siden.
Jeg hadde gledet meg veldig til denne turen. Jeg var oppe hele natta for vi skulle dra ganske tidlig, men så klarte jeg å sovne allikevel og forsov meg, og hadde enda ikke pakket ferdig, da kom Rikke min bestevenninne fra folkehøyskolen og hjalp meg, det var jo ikke alt det jeg skulle ha med meg jeg trengte, for jeg kunne låne flere ting av henne sa hun. Utrolig snilt.
Når vi, ankom Filippinene, kom det en utrolig kul buss og hentet oss. Jeg merket at det ikke var noe trafikk lys eller trafikk regler der. De kjørte fort, men skjedde sjeldent trafikk ulykker der. Helt utrolig merkelig egentlig, for det var farlig å krysse veien for de stoppet jo ikke.
Vi kom fram til en kirke midt i slummen. Fem meter unna kirken var det mange skur som folk bodde i, som de hadde flere høner og haner. Jeg fikk helt sjokk når jeg så det. Men dette skulle vi jo se i tre uker fremover, jeg kjente tårene rant nedover skinnene mine.
Vi bodde på hver vår madrass på et golv i et stort rom. Der var det ear condition, og luksus i forhold til dem, jeg merket etter hvert at jeg hadde fått lopper i madrassen min. Vi ble advart mot det, men det var jo ingenting vi kunne gjøre med det, så jeg måtte jo bare ligge der i alle loppene. Merkelig nok ble jeg vandt med at dette klødde noe forferdelig hver natt. Plutselig en natt datt det en salamander oppå meg, og jeg skrek og hoppet ut av madrassen. Dette var da ikke jeg vandt med fra heimen.
Det var et bad der på alle oss. Der var det ingen dusj, men en tank med møkkete vann, med en øse vi måtte helle vann over oss for å få dusje, men vi ble jo aldri ordentlig reine.
Vi gjorde veldig masse der, dro på forskjellige utflukter, vi hadde show, hvor jeg og tre andre jenter danset hip hop. Noen hadde dukke, teater mens andre sang. Enda vi gjorde masse feil, så digget alle det. Vi delte også ut mat til de fattige, flere ganger per uke. Og besøkte flere familier, hadde møter.
Barna der var helt skjønne, jeg har aldri sett noe så skjønt før, enda de hadde så lite var de, de mest takknemlige barna med full energi og var utrolig lykkelige. Der har barn masse og lære. Barn i Norge.
Vi besøkte en søppel plass, der bodde det kanskje flere hundre folk, som hadde lagd små hus av søppel, og fant maten sin i søppelet. Det var helt grusomt.
Bare en times kjøring unna kom vi til et av Asias største kjøpesenter. Det tok en uke å gå igjennom hele, det var tivoli der, skøyte bane, bowling hall, flere kino haller og ikke minst et stort kjøpesenter midt inne i kjøpe senteret. Jeg ville jo handle med meg noen minner, men fikk utrolig dårlig samvittighet etterpå!
Den tredje uken dro vi til et, ferie sted som het Baywotch (aner ikke hvordan det skrives!)
På veien dit så satt vi fast i en forferdelig bilkø, og det var jo så varmt. Og gjett hva? Jeg hadde jo selvfølgelig glemt å ta med meg vann! Men der var det noen som solgte små flasker med vann igjennom bilvinduet, jeg kjøpte en flaske. Før vi kom til ferie stedet hadde jeg fått flere store verke byller på leggene mine som vesket og blødde. Masse verk i dem, det så rett og slett ikke ut!
Når jeg kom fram til ferie stedet, ble det ikke noe ferie for meg, for jeg kastet opp hele tiden. Folk trodde jeg hadde fått tuberkulose, for det var flere av barna jeg koste med som kastet opp blod. Pluss at jeg hadde jo de byllene på leggene.
Vi møtte på feriestedet en hund som hadde rabies, det var helt forferdelig og se.
Når vi kom på flyet, kunne jeg skrape av armene mine møkk, vi hadde jo aldri blitt rene, jeg glemte å skrive at det også var kakkelakker i kirken. Og at maten var utrolig god der, de lagde alt fra skretch, vi måtte handle på et market, der var det griser, høner og haner som slaktes, alt dette kunne vi se, det var mat og klær og alt samlet på et stort market, det var spennende i seg selv.
Når jeg kom hjem savnet jeg alle sammen noe helt forferdelig, jeg hadde fått god kontakt med mange av ungdommene.
Jeg fikk også vite at jeg ikke hadde tuberkulose, men at sand fluer hadde lagt egg på leggene mine, og at vannet jeg kjøpte fra ut av bilen var møkkete, bare noe de hadde fullt på et eller annet sted.
Sånne flasker har jeg lært i ettertid at man burde være forsiktig med.
Når jeg kom hjem kastet jeg ikke mat, men spiste opp alt. Men det tok ikke mange ukene før jeg begynte å kaste mat igjen. Nordmenn lærer aldri! Vi er alt for bortkjemte.
Jeg lærte mye fra turen, møtte mange fantastiske mennesker, opplevde både morsomme hendelser, sterke inntrykk og en utrolig fin og lærerik opplevelse.
Anbefaler alle og at en tur til et fattig sted for å lære hvordan det er. Og blant annet reise til Filippinene, det er et minne for livet! Kommer aldri til å glemme det!